Vi har snakket om det i mange år, det at vi hadde hatt lyst til prøve å flytte til en ny plass. Det har alltid blitt med snakkingen. Helt til nå. Nå sitter vi her på Costa Blanca, nærmere bestemt i Alfaz Del Pi. Trodde vel egentlig ikke at det kom til å skje heller. Men nysgjerrige som vi er slengte vi i mars måned ivei søknader til samtlige norske skoler i Spania og fikk i første omgang blankt nei fra alle.
Etter to måneder på venteliste fikk jeg mailen jeg ikke trodde vi kom til å få. Karina hadde kommet inn på Den Norske Skole Costa Blanca, og da hun fikk plass fikk i hvertfall jeg blandede følelser. Da ble noe som jeg hadde slått meg til ro med at ikke kom til å skje (i år i hvertfall) en realitet og alt ble mer virkelig. Vi skulle gjøre dette! Vi hadde heldigvis et rekkehus nærme den norske skolen på hånden og barnehageplass klar for Vebjørn. Jeg var så heldig at jeg kunne ta med jobben min, da den stort sett foregår via min gode venn - macen og for Erling har det ingen betydning hvor i verden han bor. Enveisbilletter til Spania ble booket og vi var i grunn klare til å reise. Månedene før avreise var lange, men er samtidig glad vi fikk sommeren i Norge, som forøvrig var knall! Vi avsluttet sommeren i Norge med bryllupsfest til Siri&Rune og samtidig en tårefull avskjed med våre venner. Klumpen i magen var ganske stor på det tidspunktet for å si det sånn. Morgenen etter festen satt vi på flyet fra Trondheim og i retning Alicante. Det var en spent familie som satte beina på Spansk jord. Etter litt somling fra de som skulle frakte oss til Alfaz Del Pi fikk vi omsider kommet oss til huset "vårt".
Mandagen etter var det første skoledag for Karina. Det var ei spent jente som møtte opp på skolen den dagen. Tror hun grugledet seg litt. Det tok et par uker før hun ble varm i trøya, men nå virker det som det går veldig bra. Vebjørn brukte 3-4 dager på å bli komfortabel i barnehagen. Nå sier han bare hadet til oss og går inn for å leke. Han har fått flere kompiser allerede og noen av de er vi så heldige å ha som naboer.
Nå har det gått tre uker og de ukene har vi brukt til å gjøre oss kjent i området, fikset nødvendige papirer og ikke minst - vi har blitt kjent med mange fine folk. Bil har vi også leid. Planen er å kjøpe en når Erling kommer hjem. Ja, for nå har gressenkelivet begynt for fullt igjen, og det for 6 (!!) uker. Jeg lyver hvis jeg sier at jeg ser fram til disse kommende ukene. Men får bite tennene sammen og gjøre det beste ut av det. Det er mange som er "i samme båt" her og jeg har fått inntrykk av at alle er flinke til å inkludere og ta vare på hverandre. Det har vært mange nye inntrykk å fordøye de siste ukene og det er først nå vi har landet litt og kommet oss i orden med rutiner. Planen er å oppdatere denne bloggen ofte, da flere hjemme i Norge har etterspurt det og det er selvfølgelig morsomt for Erling som sitter i Kenya å se hva vi bedriver tiden vår med.
Her kommer et godt og blandet bildedryss som kan oppsummere ukene vi har hatt her i Alfaz Del Pi :) (Hvorfor bildene har endret farge og har blitt dårligere med tanke på oppløsning vet jeg ikke hva skyldes, men skal finne ut det. Skal egentlig være sylskarpe)
